NB. Dette er kke arbeidstegningen, men hvordan den nesten fullførte "snøhulen så ut"
Historien lyder som følge:
Det var i 9./10.-klasse vi skulle på snøhuletur med en del andre entusiastiske elever fra forskjellig klasser.
Gjengen vår besto av meg, to kompiser og en lærer.
Idéen var å bygge en snøhule-korridor som strakte seg helt opp til overflaten, der den skulle toppes med et iglotak. (Jeg husker ikke hvorfor vi bestemte oss for et iglotak, men sikker fordi det ville se bra ut, og slippe inn bedre lys)
Først målte vi opp dybden av bakken med bruk av teltstenger-lignende-redskap, noe de fleste som har lagen en snøhule sikkert hvet hva jeg mener med. Vi målte det opp så nøyaktig at man kunne begynne å grave fra flere steder samtidig. Én kunne begynne å grave gropen som "igloen" skulle bestå av, en kunne begynne å grave tunellen opp til igloen, en kunne grave den personen i møte, og den siste kunne skyve videre snøen, slik at folk ikke gravde seg ned/inn.
Dette fungerte fint, vi jobbet i et volsomt tempo, kun sekket av at læreren aldri var der, men heller gikk å hjalp alle andre.
Så begynte ting å gå galt for seg.
Vi var ferdige med tunellen, og hadde lagt to siderom. nå skulle vi begynne å lage iglo-klossene. Vi hadde en spesiell sag vi brukte til den oppgaven, men ikke før vi hadde gått i gang la vi (la oss kalle an Wayzor og KRISTO92) merke til at vi hadde litt vondt i hodet. Da så jeg på klokken min, og ble sjokkert over å se at vi hadde glemt å drikke/spise de siste 5-7 timene xD
Dette var greit nok for meg, jeg pælmet ned med vann og spiste noen kjeks før jeg gikk tilbake til arbeidet. Så lett var det ikke for de to andre. Wayzor hadde fått hodepine av uviste grunner, og ville helst ikke fortsette på en stund. Enda værre var det for KRISTO92, han hadde spist flere Kvikk-lunsj-sjokolader. Han har laktose-intolleranse -.- Det ble så ikke at læreren måtte ta KRISTO92 med seg hjem. (og da ville det nok ta 3-4 timer før han kom tilbake, dette var midt på sennalandet)
I og med at det bare ville vært meg igjen som var frisk, og halve iglo-taket fortsatt var, vel, ikkeeksisterende, så satte vi opp nødsteltet.
Jeg har sovet ute i telt masse ganger før, og flere ganger på snøen. Like vel er dette den eneste gangen jeg kan huske å ha frøsset sp mye at jeg hadde problemer med å sovne. Det var sent, veldig sent på kvelden. (Her kan jeg også nevnde at noen skøt opp et fyrverkeri-batteri de hadde slept med seg, noe som gjorde de gjennværende lærerne lett forbanna)
Uansett, det endte med at jeg vi lagde mat i teltet og gjorde det beste ut av det.
Det værste med hele turen er like vel dette: Jeg hadde skiftet til mitt tørre antrekk før jeg la meg for å sove. JEg voknet av at jeg, med soveposen og det hele hadde sklidd av liggeunderlaget og ned på den klissvåte teltduken (som hadde kondensert nok mengder vann til å fylle finnmarksvidda). Det værste som kan skje på en telttur, eller alle andre turer er å måtte gå med våte klær.
Uansett, jeg var fornøyd med turen. VI levde virkelig opp til mottoet "Ut på tur aldri sur"
En positiv ting var alle komplimentene vi fikk da resten av klassen så hvordan våres "snøhule" var i forholdtil deres tradisjonale et/to-romssnøhuler.
PS. Beklager for lagnt innlegg med flere skrivefeil, jeg blir kanskje å rette på dem senere. Jeg laget bildet i photoshop fra bunnen av, og begynte med midnatt, så jeg gidder ikke nå XD
PPS. Natta!