"Det store biblioteket"...
Hva om vi lager en tråd med den tittelen, der vi kan poste skriv (Velg sjanger selv, men det burde være litt lengre en et/to avsnitt) som vi skriver opp igjennom tiden. Det trenger ikke å være om noe spesielt tema, omså bare et arbeidskrav/eksamensoppgave/skriveoppgave på skolen osv..
Skulle hatt min forrige datamaskin her :/ Da kunne jeg startet forumtråden med noe av det jeg skrev i fjord.
I'll go first. Var for en god stund siden i kontakt med noen som mente at det var noe galt med samfunnet, og at han kunne klart seg uten det. Slike folk er ikke rebeller, fordi det forutsetter at de setter seg imot noe konkret i samfunnet. Disse folkene er heller ikke "dype" eller "filosofiske". De er, etter min mening, irriterende narrer. Etter å ha lest "Sofies Verden" har jeg endelig kommet fram til hvordan man virkelgi kan si at de er irriterdene/narrer som et faktum.
Hvis dere noen ganger skulle være så uheldig å møte en av disse snylterne på samfunnet, husk:
(Jeg markerer med
fet skrift selve konklusjonen, men legger live vel til begrunnelsen, hvis noen er nyskjerrig/forstår hva jeg snakker om)
Rebell eller narr?Først litt info om Georg Wilhelm Friedrich Hegel: Han var en tyst Filosof som prøvde å bruke logikk for å få filosofen tilbake på et nivå som ikke var så "åndelig", men også fysisk.
"Når Hegel snakker om "verdensånden" eller "verdensfornuften", mener han summen av alle menneskelige ytringer. For bare mennesket har "ånd". I denne betydningen kan han snakke om verdensåndens gang gjennom historien. Vi må imidlertid ikke glemme at det er menneskenes liv, menneskenes tanker og menneskenes kultur han da snakker om."
(
http://goo.gl/1Jfzv )
--------------------
Indirekte sitat fra Sofies Verden:
Hegel la vekt på det han kalte de "objektive" makter. Med det ment han familien og staten. Du kan kanskje si at Hegel myste til enkeltindividet. Han mente at individet var en organsik del av fellesskapet. Fornuften eller "verdensånden" var noe som først og fremt ble synlig i samspillet mellom mennesker.
Fornuften fremtreer fremfor alt i språket. Og språket er noe vi blir født inn i. Det norske språket klarer seg utmerket uten Herr Hansen, men Herr Hansen klarer seg ikke uten det Norske språket.Det er derfor ikke enkeltindividet som danner språket, men språket som danner enkeltindividet.
Slik som et individ blir født inn i et språk, blir det også født inn i sine historiske fordutsetninger, og ingen har noe fritt forhold til slike forutsetninger. Den som ikke finner sin plass i staten, er derfor et uhistorisk menneske.
Denne tanken var også viktig for de store filosofene i athen: Like lite som Staten kan tenkes uten borgerne, kan borgerne tenkes uten staten.
Ifølge Hegel er staten noe mer enn den enkelte borger. Den er til og med noe mer enn summen av borgerne.
Ifølge Hegel går det altså ikke an å "melde seg ut av samdunnet".En som bare trekker på skuldrene av det samfunnet han eller hun lever i og vil "finne seg sjæl", blir derfor en narr.Det er nemlig ikke individet som "finner seg sjæl", men "Verdensånden".
Verdensånden vender tilbake til seg selv i tre trinn, man kan også påstå at den "blir bevvist seg selv":
1. Verdensånden blir bevisst seg selv i individet. Dette kaller Hegel "den subjektive fornuft"
2. En høyere bevissthet når verdensånden i familien, samfunnet og staten. Dette kaller Hegel "Den objektive fornuft", fordi det er en fordnuft som fremtrer i samspill med andre mennesker.
3. "Den absolutte fornuft" når verdensånden i kuns, religionen og filosofien. Av disse er filosofien den høyeste fornuft, forde i filosofien reflekterer verdensånden over sin egen virksomhet i historien. Det er altså først i filosofien at verdensånden "møter seg selv"
Skrevet av Emil Fridtjof Thomassen Kruke
Skriv gjerne svar, eller bare si om du forstod/ikke fordtod det jeg har skrevet
