Forumet er oppdatert og reCAPTCHA er på plass for å redusere spam
Under apartheid-tiden var det ikke uvanlig at Hvite og fargede mennesker tok egne busser, eller at de sorte måtte sitte bakerst. En hvit man var på et forretningsøte i et slikt område. Møtet varte til sent på kvelden, og det ble etterhvert så sent at de ble enige om å gå hjem fra møtelokalet og fortsette svært tidlig neste morgen. Da han kommer ut av lokalet ser mannen til sin forskrekkelse at den siste bussen for hvite har gått, og det er kun en igjen for sorte folk. Han kommer på en brilliant løsning; Han åpner stresskofferten sin og tar ut en boks skokrem og smører et tykt lag av innholdet i ansiktet. Og da bussen kom til busstoppet ble han sluppet inn i bussen og kom seg tilbake til hotellet sitt. Resepsjonisten så litt rart på han, men han brydde seg ikke.-Jeg vil at du skal ringe å vekke meg tidlig i morgen klokken 6:30, sa han og gikk opp til sitt hotellrom; Der sovner han fullt påkledd i sengen. Da resepsjonisten vekker han tidlig neste morgen hopper han over frokosten, og går rett ut på gaten for å komme seg på første buss til møtelokalet. Og riktig nok kommer bussen for hvite folk rundt hjørnet og stopper foran han. Han er på vei inn i bussen da bussjåføren sier "Vi tar ikke slike som deg på denne bussen". Mannen prøver å forklare at det bare var skokrem han hadde i ansiktet og trakk fram et lommetørkle for å gni den bort, men til ingen hell. Fargen ville ikke gå av..........Resepsjonisten hadde vekt feil mann.
Spør du meg er ordspill den laveste formen for humor, men kan fortsatt være morsomt. Humoren kommer ut av at to referanserammer settes sammen på en måte som skaper ny mening. I ditt eksempel er det utrykket "gresk for meg" som er en talemåte for at man ikke forstår noe, samtidig som at det er språket personen prøver å lese.Jeg har fortalt samme vits i flere år under diskusjoner over værdens dårligste vits, og her kommer den:SitatUnder apartheid-tiden var det ikke uvanlig [...]
Under apartheid-tiden var det ikke uvanlig [...]