< Du tar ut en liten bok som er lagd av ku lær, sidene er ganske ødelagt samme gjelder bindet på boka. >
Du begynner å lese : 17 august 1891. Vi ankom byen i dag og skipet vårt la til kai. Vi hadde vært måneder på havet og det var godt å endelig sette beina på bakken igjen. Innbyggerne kom og møtte oss ved kaia, Jeg møte høvdingen Saferian Woodpecker. Han tok meg med inn i huset sitt. (vis du kan kalle det, det var ganske primetivt.) Vi snakket i timer om masse, jeg fortalt om vår by Spawn City og han var intressert virket det som. Han tok frem et krus med vann og ba meg om å drikke det. Jeg var litt skeptisk men, når jeg så på han og virket så glad for at jeg tok i mot kruse så kunne jeg ikke la være å drikke det. Jeg drakk det opp med engang, jeg hadde aldri smakt noe så godt som det her. Det var som vann som guder drakk. Jeg var i den syvende himmelen. Jeg spurte om mer men, han svarte nei. Bare de som var verdig kunne drikke mer av dette hellige vannet, jeg spurte hvordan jeg kunne bli verdig til å drikke dette vannet. Og han svarte at man måtte finne kilden vannet kom fra og slik kunne man drikke mer og så mye man ville. Han sa at jeg måtte snakke med Shamanen i byen, så jeg gikk til han og han ga meg et kart.
< Inne i boken lå et kart skrivd på lær. Du tar det ut og ser på >
<På karte så ser du havet, så et fjell og to fosser.> < Fjellet gråter og i dets øyet du vil se> < Du leser dette og tenker>
Etter dager med letting har jeg og hele mannskapet fra skipet funnet kilden når vi kom dit gikk vi på gylne stener og kom inn dit, det er det vakreste jeg noen gang har sett. Vannet rant og gresse var høyt og med vann kanten kunne jeg se et tre på dette tre grodde det epler som var lagd av rent gull så det ut som gull epler. De råtner ikke og har samme smak år etter år og helbreder alle sår og sykdom som noen kunne ha. Jeg la 5 stykker igjen i en kiste der, så vis du er den første etter oss som finner dette stedet vil du ha æren av å spise disse eplene.
PS : Tåken er tykk som ull her trå forsiktig
Fridtloff Mansen.
